I helgen 18., 19. og 20. november var jeg og Spirit på blodsporkurs arrangert av Haugesund og Omegn Hundeklubb med Helga Mari Tessem som instruktør. Fredagen var det teorikveld med informasjon om alt fra utstyr til legging av spor, hvordan trene etc. Lørdag morgen møtte ca. 15 deltagere med hund spente opp i Sveio. En koselig «leir» med presenning som tak var satt opp med blant annet en stor gryte (grue?) med rist til grilling av pølser til pausen. Her ble blodet fra spannet likelig fordelt på ketchupflasker og andre flasker, og vi fikk utdelt 3 hjorteklauver hver og papirmerkebånd. Like før hadde instruktøren lagt et kort spor for i praksis vise hvordan det skulle gjøres med oppspark i starten av sporet med litt ekstra blod og hvordan en merket sporet videre, mengde bloddråper/avstand mellom dryppa med blod, merking med bånd, og til slutt skanken i sluttet på sporet. Så da var det bare å begi seg ut i terrenget og legge 2 – 3 spor hver. Deretter var det ned til leiren igjen og la sporet få et par timer på seg før hundene skulle i aksjon. Da smakte det godt med varm ertesuppe. Instruktøren skulle være med hver enkelt deltager på første sporet. Jeg var spent på Spirit. Var på ett vanlig sporkurs med ham da han var ca. 7 måneder, og han hadde ikke den helt store interessen. Så var det hans tur, og han fikk sporlina på, ble vist sporstart. Luktet såvidt på dette, og så seg deretter bare om og på meg: skal vi gå på tur nå eller. Jeg fikk ham litt mer interessert i sportstarten, og han begynte å gå. Første delen av sporet gikk tvers over en åpning med gult grass, og deretter i en bue opp i terrenget. Når buen kom, hadde han enda ikke fattet pointet, og han gikk rett frem, jeg og instruktøren stoppet opp og ventet for å gi ham en sjanse til å komme inn på sporet igjen. Husker ikke om det var tilfeldig at han kom seg tilbake på sporet igjen:) Jeg tenkte bare at huff, dette lovet ikke bra. Men fra da av løsnet det. Den neste delen av sporet gikk gjennom tett kratt som en måtte brøyte seg gjennom. Jeg hadde ikke mulighet til å legge det annerledes, mer til høyre, og vi ville komme for nær en annen deltager, og det samme dersom en skulle komme forbi krattet mot venstre. At han gikk så målbevisst gjennom dette krattet, viste meg at nå jobbet han på sporet, ellers ville han tatt en lettere vei. Glad flottsesongen er over, for jeg fikk håret fullt med rusk:). Videre gikk det uten problem fram til sporslutt hvor skanken lå. Han var ikke så interessert i skanken, men plastboksen med kylling derimot. Jeg ble veldig stolt da instruktøren sa det gikk jo bra nå. Flinke gutten min. De neste to sporene gikk vi alene, og nå hadde det løsnet. Han viste mer interesse for sporstarten, og fulgte sporet uten problemer. Stor stas for neste sporslutt med kylling, skanken luktet han såvidet på. På det siste sporet, gikk jeg tomt for merkebånd, så jeg hadde ikke merket av for hvor skanken lå/sporslutten var. Rart hvordan en glemmer terrenget et par timer etter sporlegging. Men det var jo tett skogsterreng og opp og ned små knauser. Jeg kunne slett ikke huske den lille åpningen i skogen etter siste merkebånd. Så hvilken retning hadde jeg tatt da jeg la ned siste skank? Hadde ikke peiling. Men Spirit hadde. Han tok riktig retning over åpningen, og da han stoppet opp ved en brakebusk, og var veldig interessert i bakken, så lå jo skanken der jo. Og denne skanken falt i smak, en større del av leggen var blottlagt uten pels med litt blodig bein. Han tok den opp og bar den med seg halvannet meter og tygget litt på den. Yes! Så etter den heller labre starten, fant han alle tre skankene, og jeg var storfornøyd. Jeg var helt oppstemt da vi gikk tilbake til leiren, og Spirit virket også ganske så fornøyd med seg selv. Deretter var det koselig prat i leiren mens en ventet på at alle skulle komme tilbake etter sporing, oppsummering, og alle reiste fornøyd hjem i påvente av en ny spordag.
Neste dag var det ny påfyll av blod på flasker, og ut å legge nye spor. Jeg fikk en liten fjellside helt for meg selv. Jeg la 3 spor, det første i litt buer oppover til flaten, det andre bortover flaten og litt langs en traktorvei, før jeg tok av rett til høyre inn i terrenget igjen et stykke, og det siste sporet i buer nedover hvor sporslutt endte nær bilveien.
SPIRIT UNDERSØKER SPORSTARTEN.
Jeg var litt spent på hvordan det ville forløpe seg på dag 2, men som bildet viser var Spirit veldig interessert i sporstarten, og da jeg sa søk så satte han av gårde, og det i riktig retning:) Han jobbet seg oppover, med en andpusten matmor på slep, og på toppen fant han skanken og kyllingen. Stor glede. Neste sporet var først gjennom terreng, deretter langs kjerreveien. Da vi kom til vinkelen som gikk rett til høyre inn i terrenget igjen, så gikk han et par meter forbi før han snudde og kom tilbake mot meg, han hadde ganske lang line da, så jeg var ikke kommet frem til vinkelen. Han virket litt desorientert så jeg sa søøøk. Det virket, så før jeg kom frem, så snuste han seg tilbake på sporet og strøk forbi merkebåndet og inn terrenget. Ikke lenge etter fant han skanken og kyllingen. Så var det bare siste sporet nedover mot veien. Han kom til en lav, litt bred brake, hvor en kunne gå på begge sider av braken. Han gikk til venstre, og merkebåndet var til høyre på en annen busk. Søren og. Der følger han ikke sporet. Hadde ikke før tenkt tanken, før han stoppet halvveis forbi braken, snøftet spørrende i luften, og hoppet elegant over braken til riktig side før han fortsatte nedover sporet. Hehe det er bare Spirit, finner på ting en bare må smile av, og løser ting på sin måte. Deretter var det riktig hele veien ned til sporslutt. Jeg gikk jo alene, men jeg måtte bare ta et par bilder. Her er opp fjellsiden, og det forstyrret nok gutten litt at det ble stoppet opp litt for et bildeknips, linen ble jo stram,men han fokuserte fint videre etterpå.
STAPP VEKK KAMERA, JEG JOBBER!
Legg merke til det oransje merkebåndet til venstre i bildet. Flinke gutten holder sporet.
DEN DEILIGE, BLODIGE SKANKEN.....
Det ble et veldig lærerikt og kjekkt blodsporkurs, det var alle enige om. Så da er det bare å trene videre, med 3 skanker og 1 flaske blod i fryseren så er det bare å vente på helg (og dagslys). Da skal både Spirit og Shana få gå blodspor. Gleder meg!
Litt av prydgjenstandene:) på tv-benken, fra venstre en egyptisk maske, en gave fra sønnen min, Roy Andrè og samboeren Susanne, deretter sementeple, sementpærer kjøpt på Plantasjen i dag, bare 10 kr stk, kjøpte 5 pærer og 5 epler pluss et sementfat formet som et blad. Skal bli kos å pynte med det på utenplassen i sommer. Deretter lykt fra Indiska, hode fra et homeparty og en parakittfigur, også en gave fra en av turene til Roy Andrè og Susanne. Veldig naturtro og litt artig siden jeg har akkurat en slik fugl, Jonas, som nå snart er 18 år gammel.
Bildet til høyre, også en gave fra Roy Andrè og Susanne fra Egypttur er en papyrus som jeg endelig har fått satt i skikkelig ramme. Love it!!
